CUBA

Enda et spill med illustrasjoner av Michael Menzel.
Igjen er ikke dette av betydning for selve spillet, men for en bonus det er. Som en liten skap-estetiker gir det meg det lille ekstra som skiller det fra en del andre tilsvarende spill.

Undertegnede var også heldig og fikk tak i spesialutgaven med sigarboks istedenfor den vanlige pappesken. Her var det også med en bonusbrikke (Sambaskole). Utenom dette er utgavene identiske.

I Cuba har alle spillerne sin egen plantasje i tillegg til hovedbrettet. På denne plantasjen kan de sette opp bygninger, utvinne byggematriale og råvarer og foredle disse råvarene. (F.eks. foredles tobakk til sigarer) Råvarene og de forelda varene kalles også Handelsvarer da de kan lastes på skipene i havnen. For å kunne foredle råvarer må du ha en bygning som utfører dette på plantasjen din.

I tillegg har en lover som må vedtas i parlamentet. Noen av disse kan være svært fordelaktige for noen av spillerne og ufordelaktige for de andre. Da gjelder det å ha nok innflytelse (dvs. stemmer) til å være den som vedtar eller forkaster lovforslagene. Det er også mulig å kjøpe stemmer for å få mer innflytelse ...

Det som overrasket undertegnede første gangen det ble spilt var alle valgene som måtte gjøres. Det føltes ganske uoversiktlig fordi det var så mange ting å holde orden på og ta stilling til og tenke på. Det var rett og slett litt overveldene. Cluet her må være å gjøre godt forabeid, dvs. sette seg skikkelig godt inn i reglene. Cuba har masse potensiale, men det er ikke så lett å se alle mulighetene en har første gangen en spiller dette spillet.

KONKLUSJON:
Et omfattende spill, som krever mye av de som spiller - ikke akkurat noe man foreslår for kaffebesøket. Men her er også styrken i spillet. En har så mange valg og muligheter at det nok aldri blir kjedelig. Etterhvert vil en også se flere mulige strategier som en bare må prøve ut. Men, det viktigste er å sette av kvelden til dette spillet. Bli kjent med det, finn ut egenskapene til de forskjellige bygningene og rollekortene. "Hva skjer hvis ... " er et godt utgangspunkt.

Daharald

STORMENES TID

Det første en merker seg med Stormenes Tid er at det er et veldig vakkert og innbydende spillebrett, hvor en kan fortape seg i Michael Menzels flotte illustrasjoner.

Men alle de detaljrike illustrasjonene gjør det ikke nødvendigvis et godt spill. Spillmekanismene er selvfølgelig mye viktigere - og her funker de veldig godt. At spillet er flott å se på er bare en bonus i denne sammenhengen.

En starter med å velge hvor en skal sette ut arbeidere for å få tak i råvarer evt. gull. Som ellers i livet er det begrensninger på råvarene - så det gjelder å være frampå for å sikre seg det en vil ha. Det er startspilleren som først får velge hva han vil ha, så følger de andre i tur og orden.

I tillegg til råvarer er det om å gjøre å skaffe seg gode og effektive håndverkere. En kan også få tak i div. kort som gir en visse fordeler i spillet.

I tillegg til arbeiderne en setter ut på brettet (til arbeid) har en 3 Byggmestere til rådighet. Disse trekkes ut av en tøypose og kan settes ut på en ledig plass på spillebrettet. Disse plassene rundt om på brettet gir diverse fordeler (alt fra seierspoeng til ekstra arbeidskraft til en ny håndverker til et fordelskort til det å være neste startspiller).

Det er en fordel å bruke litt tid på å sette seg inn i spillet. Selv om det meste er godt forklart er det en litt uvant måte å spille på. Håndverker-kortene sier egentlig alt, de forteller hvor mange av en råvare du trenger for å få 1, 2 eller 3 poeng. Da er det bare opptil spilleren å finne ut hvilke råvarekort han trenger for å få utnyttet håndverkerne sine best.

KONKLUSJON:
Dette er et jevnt og tett spill, det er trangt om plassen - særlig med 4 spillere. Men likevel aldri kjedelig, fordi en sjelden er arbeidsledig. Selv om du ikke får tak i det du ønsker deg mest, er det nok av andre ting å gjøre og satse på - som f.eks. å skaffe seg andre håndverkere. Spillet er det ofte jevnspilt og det blir sjelden store poengforskjeller på slutten.

DaHarald

RAILROAD TYCOON

Det første som slår i mot oss med dette spillet er det enorme spillebrettet.
I motsetning til Red November passer ikke dette spillet i alles hjem eller på alles spisebord. Dette er massivt - men har likevel enkle og effektive spillmekanismer.

For det første skal en bygge jernbane. For å klare dette trenger du penger, disse får du ved å selge aksjer - og ved at jernbanen gir deg inntekter.

For det andre skal gods fraktes langs jernbanen din. Dette gjøres ved å flytte en farget godskube til en by med samme farge. For at en skal kunne gjøre dette - og få poeng for det, må en bruke sin egen jernbane-strekning. Hvis en må benytte seg av andres spor - vil også de få poeng, alt etter hvor mange strekninger som en må benytte seg av.

Hver gang det er din tur har du har flere valgmuligheter. Og det er her hemmeligheten i spillet ligger. Hvor bra jernbanen din går avhenger av hvilke valg du tar. Men, fortvil ikke ... Det er mulig å rette opp en feilslått handling neste gang det er din tur. Her gjelder det å tenke langsiktig. Det viktigste er å få til en jernbane som hele tiden gjør det mulig å frakte godskuber og dermed få utbytte i form av høyere inntekter.
Altså: du vinner ikke hvis du ikke utvider jernbanen din.

KONKLUSJON:
Dette er som sagt et spill som krever en langsiktig strategi. Med 6 spillere blir det egentlig ganske trangt på dette enorme brettet - og dermed også kamp om de rimeligste strekningene. Som oftest skulle en ha gjort flere ting på en gang - men siden det ikke er mulig - gjelder det å holde tunga rett i munnen. I tillegg varer spillet forholdvis lenge og det gjelder å holde konsentrasjonen på topp.

Alt i alt et enkelt men krevende spill.

DaHarald

RED NOVEMBER

Dette er et stort spill i et bittelite format. I motsetning til spill som Railroad Tycoon, Tide of Iron og War of the Ring er dette spillet enkelt å ta med på tur. Det tar ikke opp store plassen i kofferten - og det kan være med fra 3 til 8 spillere.

Det er et forsåvidt omfattende regelhefte - men alt kan egentlig kokes ned til to ord: Sunn fornuft!

I spillet bekler dere rollene som gnomer på en ubåt. Hver handling du foretar det koster minst 1 minutt. Hele tiden oppstår det nye katastrofer - den ene verre enn den andre - på ubåten. Spillerne må hele tiden bekjempe disse krisene som oppstår.

Spillerne har en del hjelpemidler til rådighet - brannslukker, lensepumpe, dykkerutstyr, brukermanualer og grogg (brennevin). For hver grog gnomene tar blir de mer og mer beruset og kan tilslutt svime av. Dette kan vise seg å være livsfarlig om det oppstår en brann eller oversvømmelse i rommet de står/ligger i. Då er alt håp ute for de bevisstløse gnomene.

Men en kan ikke bare tenke på seg selv. Ofte må en hjelpe andre ut av kniper eller t.o.m. ofre seg selv for å avverge en nært forestående katastorfe.

En vinner mot spillet hvis alle klare å komme seg til mål. En annen måte å vinne på er at en slu gnom får tak i dykkerutstyr og rømmer ut gjennom ei sluse. Da forlater gnomen samtidig alle de andre og lar dem seile sin egen sjø - ned mot havbunnen uten håp om å overleve. Hvis de mot formodning klarer å komme seg i mål i løpet av samme runde er det derimot rømlingen som taper.

KONKLUSJON:
Et lettere kaotisk og klaustrofobisk spill, her blir det bare verre og verre - det er sjelden gode nyheter å få. Det er vanskelig å slå spillet, men likevel ganske underholdende og spennende. Det er heller ikke så nøye om en ikke vant da det uansett var spennende og gøy inne i den overfylte ubåten med all groggen. (... hikk... )

PANDEMIC

Dette spillet er spennende og har lite dødtid. Det dukker opp epidemier hele tiden så en må prioritere arbeidsoppgavene. Egentlig er det bra med hyppige utbrudd i starten, da dette gir mer nerve.

Etterhvert blir det tydelig at det viktigste ikke nødvendigvis er å vinne over spillet, men å gjøre noe for å bekjempe epidemiene, spenningen er der uansett om en taper eller vinner. I tillegg er det et stort pluss med spillet at en kan variere vanskegraden, med hjelp av antall epidemikort en velger å ha med i spillet.

Den største minuset med PANDEMIC er at 1 eller 2 personer fort kan komme til å diktere spillet. Dette er i mine øyne den største svakheten med PANDEMIC og samarbeidsspill generelt.

Hvis en spiller bare må gjøre det noen av de andre "bestemmer" at han skal gjøre, er det fare for at spillegleden forsvinner. PANDEMIC kan da lett bli et "zombiespill", der en ikke har fri vilje - men bare gjør det en blir fortalt.

KONKLUSJON:
Pandemic er et krevende spill fordi det skjer mye og en må velge mellom flere mulige strategier. Dette forvanskes ved at en hele tiden må forandre strategiene sine pga. nye utbrudd osv.

Erfarne spillere bør i tillegg ta hensyn til sine medspilleres vurderinger og strategier, for ikke å overkjøre de andre spillerne. Sånn sett vil det være en fordel å ha erfarne medspillere med sterke meninger, da noe av spillmekanikken her er diskusjon/forhandling.
Jeg er redd for at spillet fort kan bli kjedelig over tid hvis 1 eller 2 får bestemme hva de andre skal gjøre.


DaHarald